Tema: Storfesjukdommer og biosikkerhet

Status for jurhelsa i norske melkekubesetninger

Tine jurhelsestatistikk oppsummerer funn fra mastittdiagnostikken til Mastittlaboratoriet i Molde og nøkkeltall relatert til jurhelse fra Kukontrollen. Statistikken kan leses på medlem.tine.no. Her gir vi en oppsummering av de viktigste punktene fra 2023.

Marit Smistad

Veterinær i Norsk Melkeråvare Tine SA

marit.smistad@tine.no

Figur 1: TINE jurhelsestatistikk kan leses på medlem.tine.no

Celletallet i tankmelk fra norske melkekubesetninger ligger på 120 000 celler/milliliter (geometrisk middel). Celletallet ligger lavest i båsbesetninger og er noe høyere i løsdriftsbesetninger.

Mastittbehandlinger

Figur 2: Eksempel på delindikator jurhelse i dyrevelferdsindikatoren. Tall som inngår er antall utrangerte kyr på grunn av mastitt, mastitt-tilfeller og andel kuer som ligger over 200 000 celler/milliliter på kukontrollprøvene.

Vi hadde 14 mastittbehandlinger per 100 årskyr i Norge i 2023. Dette tallet har ligget stabilt de siste årene. Her ligger båsfjøsene høyest og løsdrifter med automatiske melkesystem lavest. Det er stor variasjon i mastittforekomsten på gårdene, og mange har mye å hente på å forebygge mastitt. Delindikator jurhelse i dyrvelferdsindikatoren gir en rask oversikt over hvordan du ligger an i forhold til andre gårder (Figur 2).

Jurhelsestatistikkene og mer stoff om jurhelse kan du finne her: https://medlem.tine. no/dyr-og-helse

Ta alltid speneprøve

Vi har i årets rapport trukket fram at mastitt er et sykdomskompleks med mange årsaker. For å vite hva som er de viktigste forebyggende tiltakene på gården må de vite hvilke bakterier som gir problemer. Tines produsenter oppfordres derfor til å ta speneprøve ved alle mastittbehandlinger og av kyr som er aktuelle for sinbehandling. Dette er også i tråd med de nasjonale retningslinjene for bruk av antibiotika til produksjonsdyr. Tar man speneprøver på disse strategiske tidspunktene kan man tilpasse prioriterte forebyggende tiltak ut fra hvilke bakterier som dominerer.

Vanligste bakterier

Tabell 1: Vanligste funn i speneprøver i 2023:
Bakteriefunn	Antall	Prosent
S. aureus	3696	24,6
Negativ	2464	16,4
Str. dysgalactiae	2304	15,3
S. epidermidis	1921	12,8
Str. uberis	1560	10,4
S. chromogenes	1129	7,5
S. simulans	693	4,6
E. coli	664	4,4
Andre KNS	507	3,4
S. haemolyticus	290	1,9
Str. agalactiae	150	1,0

S. aureus er fortsatt det vanligste funnet i speneprøver fra norske melkekubesetninger, men er vanligst i båsfjøs (Tabell 1). Løsdriftsfjøs har oftere problemer med streptokokker eller miljøbakterier. Ulike KNS (for eksempel S. epidermidis, S. chromogenes og S. simulans) er veldig vanlig å finne i speneprøver. Siden disse bakteriene sjeldent gir klinisk mastitt eller problemer med melkekvaliteten, og er vanlig å finne også i friske kjertler med lavt celletall, anbefales generelt ikke antibiotikabehandling av disse.

Bakteriefunn viktig beslutningsgrunnlag

Figur 3: Ulike bakterier som gir mastitt krever ulikt fokus.

Jurspesialister som smitter fra ku til ku, for eksempel S. aureus og Str. dysgalactiae, krever andre tiltak enn miljøbakterier som E. coli og Klebsiella (Figur 3). Oppsummering av besetningenes bakteriefunn over tid oppsummeres på medlem.tine.no, og på kunivå kan hele kuas helse-, reproduksjons-, og celletallshistorikk sees i sammenheng med speneprøvesvar, som gir grunnlaget for avgjørelser om kua skal få en ny laktasjon, er aktuell for behandling, eller bør settes på utrangeringslista.

Trafikklysene

Trafikklystabellen for jurhelse (Figur 4) gir oversikt over hvordan besetningen ligger an på tall som sier noe om smittedynamikken i besetningen, som nyinfeksjonsfrekvens, helbredelseshastighet og varighet. Disse tallene er spesielt viktige å vurdere i besetninger med dominans av jurspesialistene S.aureus, Str. dysgalactiae og Str. agalactiae, samt Str. uberis.